Jeg kjøpte to deguser som er født høsten 2007. Det er en gutt og ei jente.
Gutten er liten og svart i ørene, mens jenta var større og er lys i ørene. Men dette varierer fra degus til degus. De kan se like ut, men har individuelle forskjeller i oppførsel og utseende. Jenta mi døde i fjor og derfor skaffet jeg meg en ny som er født i desember 2010. Hun er mindre enn den gamle jenta og er mer lik gutten, men hun har en knekk i halen som er medfødt, oppførselsmessig er hun også veldig forskjellig.
Tenkte at jeg kunne formidle noe av det jeg har lært og opplevd om deguser siden vi fikk dem.
Kjøp av degusene
Da jeg kjøpte dem var jeg nøye med at de ikke skulle være i slekt, derfor sørget jeg for å finne to forskjellige oppdrettere, men begge er kjøpt igjennom dyrebutikk.
Merket stor forskjell på de to degusene, helt ifra første dag. Jenta var veldig nervøs, og trengte mye tålmodighet og tid for å bli trygg på meg. Mens gutten var nysgjerrig og frempå helt fra start.
I starten holdt jeg dem i hvert sitt bur, og hadde en gradvis tilvenning før de ble satt i samme bur. jo mindre buret er jo tammere blir de, så der kan være lettere å ha de i et lite bur til å begynne med, og gi dem større plass etter hvert.
Mat
Jeg er ganske nøye med hvilken mat degusene får, da den daglige maten skal være pellets og høy. Jeg gir dem alltid vitaminer for degus i vannet. Gir dem nesten aldri degus-blandinger fra dyrebutikken, men har kjøpt disse og brukt som godteri, men ikke daglig fòr. Ellers så liker de godt å spise rosiner, og tørkede bananer (i begrensede mengder pga sukkerinnholdet i frukt). Nå har det kommet nye degus-blandinger i butikken som er bedre, uten sukker og med mye vitaminer. Mine deguser får dette fortsatt ved siden av pelletsen. Det er fordi de synes den er så god at de krangler om den, om den legges i buret. Dette merket heter Care+ som har en egen for degus. Jeg bruker denne som godbiter og kan gi dem masse av det hver dag, noe som gjør at det er lettere å kose med dem og gjøre dem håndtamme.
Bur
Jeg laget først et eget bur til degusene, ut av en gammel seksjon. Dette var svært tidskrevende. Buret ble fint, men ble fort spist opp litt etter litt av degusene. De hadde god plass og mange steder og hoppe og røre seg. Valgte etter en stund å investere i et terarium for degusene. Dette fordi jeg synes det var penere, lettere å vaske, mer oversiktlig, og spona ikke kommer utover gulvet. Noe som jeg ser på som vellykket. Men terariumet har en plastlist som de straks fant ut at det gikk å bite på, jeg kjøpte ei stållist som ble satte over.
I buret har jeg noen røtter som de kan klatre på, et stort og et lite hus de kan gjemme seg inni, sandbolle, matbolle, og hjul.
Det finnes også egne bur for gnagere sånn som degusene. Disse burene har en metallrist i bunnen, og en overdel som går helt nedi underdelen, slik at de ikke kommer til på plastkanten.
Hjul
Jeg har et stort hjul de begge kan løpe inni. Det er viktig å velge en type hjul som er sikkert i forhold til at de ikke kan knekke halen eller klemme hodet i. Dette er noe som kan hende i de fleste vanlige hjul, når det er to deguser eller flere inni buret (Spesielt barn). Derfor er det lurt med hjul som har netting på den ene siden og stativet bak nettingen. Da er det ingen stang på forsiden og de kan ikke skade seg, så vidt jeg har erfart i allefall.
Selskapsdyr
Deguser er sosiale dyr, som drives best sammen med andre deguser. De er også nysgjerrige dyr som er kontaktsøkende på mennesker. Degusene trenger trygghet for å oppsøke oss på eget initiativ. De kommer litt og litt nærmere før de kommer helt bort til oss. Da den vil dra tilbake til sin "trygge-base" i mellom.
Jeg har hatt de løs i rom som ikke har lister og andre ting som kan gnages på. Der de får springe fritt og komme og gå til meg som de ønsker. Da de kan leke og utforske under min observasjon.
Da jenta døde, merket jeg betydelig forskjell på gutten. Tenkte først at jeg ikke ville kjøpe en ny, men ettersom han tydelig var ensom endret adferd valgte jeg å skaffe ei ny jente alikevell. Dette er noe som virket veldig bra. Jeg brukte litt tid før de ble satt i samme bur. Der jeg hadde to bur som sto inntil hverandre. Etter ei uke ble dem satte sammen, å det gikk kjempefint.
Oppdrett av degus
Deguser går gravid i 3 måneder, noe som er ganske lenge for at det er små gnagere. Dette gjør at degusene er født med pels. Pappa-degusen tar godt vare på barna sine, og på sin kjæreste. Derfor er pappa-degusen en ressurs å ha sammen med familien sin, og ingen fare for barna.
Mamma-degusen vår pleier å ligge oppå alle degus-barna og degus-pappaen for å passe på dem. Hun bærer barna sine med munnen, når de er på steder hun ikke ønsker dem å være. Dette er noe som er forskjellig fra degus til degus, den som blir sjefen er den som ofte ligger oppå. Den nye degusen ligger ofte inntil den andre, men ikke over slik den gamle gjorde.
Når mine deguser får barn har de fått alt fra 1-7 barn. Jeg har dem her i minimum 6 uker før de leveres bort. Dette er fordi degusene skal ha lært alt fra foreldrene før de skilles fra dem.
Jeg er nøye med å holde mye i degus-barna når de er små, for at de skal bli vant med mennesker. Dette er en av grunnene til at dyrebutikker synes det er bra å ta i mot privatoppdrett degus, fordi de er mer håndtamme.
Det er mye ansvar som ligger i å drive oppdrett og det er ikke alltid like lett å få solgt dyrene. Jeg selger mine til dyrebutikker som jeg har kontakt med. Min anbefalning er å ha to eller flere av samme kjønn. Dette fordi det også er mange dyrebutikker som ikke ønsker å ta inn deguser på grunn av at de gnager seg igjennom bur om de ikke er tilpasset spesielt degus.
Er det noe dere lurer på er det bare å legge inn kommentar. Tar gjerne i mot tips, erfaringer og andre innspill. Så skriver jeg mer om jeg kommer på noe mer å skrive.
